My sister, Sharidyn Meegan Nagahiwi Svebakk-Bøhn nicknamed "Sissi" was born on July 17th 1997 in Palmerston North in New Zealand. Sharidyn is the first-born child to our parents, Vanessa Svebakk and Odd Roger Bøhn, and oldest sibling to me and our little sister, Sydney.

Sharidyn was one year old when she moved from Mount Maunganui in New Zealand where our mother is originally from, and she spent the first year of her life to Sunndalsøra in Norway where our grandfather, Brynjulf Svebakk is from. Sharidyn lived in Sunndalsøra fra 23rd August 1998 until 2nd December 2001 when she moved to Drammen.

Sharidyn lived in Drammen for 10 years until she was brutally killed in the horrific massacre on the island of Utøya in 2011.

Information found on my blog is a small window into the life and legacy about my sister, Sharidyn. Sources of information are primarily my parents and I, and are our personal accounts which are not open for interpretation or analysis.

If you have questions or comments about any of the information about my sister, please send me an email.

06-08-2018 7:30 pm

This is a poem I wrote about my beautiful sister Sharidyn. I miss her every single day! ❤

12-03-2018 3:18 pm

I går kveld før jeg gikk til sengs, gikk jeg inn på lokal liste for Drammen som er min by. Jeg gikk gjennom lista fordi jeg var «nygjerrig» på hvem andre i byen som blogger og selvsagt for å se hvor jeg hadde havnet på listen, om jeg i det hele tatt var på lista. Etter et par sekunder med å glane gjennom listen, kom jeg over en blogg som het «purpleinstyle».

Jeg kjente at hjertet mitt begynte å banke fortere. En klikk på linken bekreftet det jeg antok, det var min storesøsters blogg. Etter nesten 7 år siden hun startet hennes første blogg og hennes utidige bortgang, stå bloggen hennes fortsatt på listen.  Tårene rant som bare det. Å lese Sissi's blogg når jeg er like gammel nå som hun var når hun startet sin første blogg, er helt ubeskrivelig.

Jeg har lenger ønsket å vite hvordan det var for henne å være tenåring og hvordan hun opplevde livet den gangen. Jeg vet stort sett det meste om søstera mi og foreldrene mine gjentar ofte og deler historier om henne ettersom jeg har blitt eldre. Men å lese hennes egne ord som om hun skriver til meg, er noe av det beste jeg har lest på lenge.

Sissi var akkurat som jeg husket henne. Hun var utrolig snill, morsom og en herlig «frekkas» av en tenåring. Hjemme var Sissi definitivt morsom og underholdt oss stadig men frekkas på måten hun har skrevet innleggene hennes på var hun ikke. Det var like overraskende for foreldrene mine at bloggen hennes fortsatt sto på lista, men ikke overraskende at bloggen hennes ennå ikke hadde blitt slettet. Noe som jeg synes er trist om det skjer.

Jeg har en lillesøster som var en baby da Sissi ble drept og en dag vil hun nok lure på det samme som meg. Jeg håper at min fremtid tilsier at jeg skal være tilstede for henne og være den storesøster til min lillesøster som jeg selv savner.