Ytringsfrihet i 21. århundre

06-09-2022 10:45 pm

I kveld deltok jeg og foreldrene mine på et flott arrangement i hagen på Aschehoug Villa i Oslo med hovedtema Ytringsfrihet i 21. århundre.

Det var spesielt koselig å kunne slå av en prat med bl.a forsvarssjef Eirik Kristoffersen, Dansk-Kurdisk forfatter og aktivist Sara Omar og forfatter Malin Stensønes for å nevne noen.

Kjempestort å møte forsvarssjef Eirik Kristoffersen (06-09-2022) Foto: V. Svebakk

Det var også inspirerende å møte Sara Omar (06-09-2022) Foto: V. Svebakk

Var veldig koselig å snakke litt lengre med Malin (06-09-2022) Foto: V. Svebakk

Mange dyktig og inspirerende paneldeltagere som deltok på arrangementet (06-09.2022) Foto: S. Svebakk-Bøhn

Alle uteområder skulle hatt en regnbue vennskapsbenk å sitte på (06-09-2022) Foto: O. R Bøhn

When is "hate speech" not hate speech?

05-05-2019 8:18 pm

When is hate speech, not hate speech? My sunday morning started off pretty normal as most sunday mornings do. I have a maths test tomorrow - and had cracked open my books to revise 4 chapters. Maths is by no means my strongest subject, and it doesn't take much for me to distract myself with a lot of other things than studying.

After almost 2 hours of revision, I decided to poke around my blog for half an hour at the same time my dad was following along with the news. (as he does). Dagbladet - a newspaper in Norway, had reported on comments made by Norways Finance Minister, Siv Jensen. Normally my dad ignores political news especially news about Siv Jensen, so I considered it newsworthy when my dad reacts to any comments made by the Progress party (Frp). 

At a political rally dinner last night, the Finance Minister who is also the leader of the Progress party had stated (among other things) in her speech:  smash fucking socialists (translated in Norwegian knuse jævla sosialister). In context, Ms Jensen was rallying together her own political party colleagues. Had the media not been at the event, so none of us would have known what she said. But Ms Jensen is a seasoned politician in Norway, and in no way a newbie. She knew that the media were present, and she said it anyway.

But that's not why I reacted, or why I am upset by her words. It is because the terrorist who killed my sister, used the same words - and he didsmash fucking socialists" when he killed my sister and 76 other innocent people.

When is hate speech, hate speech? Is it only hate speech when a mass murderer uses the words fucking socialists, but it is more acceptable as a joke when the Norwegian Minister of Finance uses the exact same words at a party? To make matters worse, the same comments spread like weed throughout my news feed on facebook, almost like the Minister of Finance's comments had started a movement/trend and people were making jokes of her comments. 

Did I overreact? No, I reacted because I find these type of words irresponsible, thoughtless and hurtful. By even repeating the terrorists words in any context is giving him license for his ideologies. This does not mean that I think she deliberately or callously made this comment. At least I hope not.

But words matter! And they matter to me! How is it that kids like me have to "watch" what we say while politicians can literally make these type of comments, and take no responsibility for what they say?

This morning I sent an email to Ms Jensen explaining to her how I felt, and why I made this connection to the terrorist who killed my sister. Maybe Siv Jensen didn't know - at least now, she does!

Just so that there is no misunderstanding: My sister was not a "fucking socialist"!

Until next time

Savannah S.B

Picture Quote (2019) Photo Credit: Unknown

Kampen mot ekstremisme 7 år etter 22. juli

17-07-2018 2:03 pm

Jeg husker ikke alt som skjedde i de påfølgende dager etter terrorhendelsene 22. Juli. Men jeg husker nok. Jeg husker hvem som passet på meg, hvem som var hjemme hos oss og hvem som har tatt vare på meg i årene siden. Dagene, ukene og månedene etter, var alt utenfor mitt nettverk bare kaos og forvirring.

Etter hvert som jeg har blitt eldre og behovet for mer informasjon har blitt sterkere i fortsettelsen av å bearbeide sorg og savn etter min storesøster, følte jeg en enorm stolthet over hvordan Norge svarte terror med «solidaritet, menneskehet og medfølelse». Verdier som samlet oss og definerte det norske folk.

Terror, ekstremisme og hvordan det skal bekjempes skulle vært tema i media denne uke. Isteden har det stått i skyggen av holdninger som sakte men sikkert har krypt inn i vårt samfunn. En splittet politisk ledelse som skaper strid, falske påstander og karakteristikker som ikke hører hjemme i bekjempelse av terror berører oss alle.

Våre politiske ledere virker ikke forberedt til å anerkjenne hvor viktig deres lederskap er for å samle støtte blant det norske folk. Vi kan ikke ha en regjering som stadig skal legge skylden andre steder eller bidrar til mistenkeliggjøring gjennom skremselspropaganda. Skylden for terror ligger kun hos terrorister! 

Faktum er at ingen regjering i verden kan forhindre ethvert terrorangrep. Hvis en person er bestemt nok, vil det skje igjen. Å tro noe annet er naivt. Likevel kan regjeringen minimalisere sjansen for et nytt angrep gjennom å sikre at politiet har de ressurser de trenger. Hvilke tiltak som er vedtatt må gjennomføres effektivt gjennom kunnskap og viten basert på fakta og det kan bare gjøres på den politiske plan.

En informert forståelse av årsakene til terrorisme er en viktig del av et effektivt svar som vil beskytte Norge mot trusselen om et nytt terrorangrep. Beskyttelse av landet krever at vi både er sterke mot terrorisme og sterke mot terrorismens årsaker.

Men «kampen mot terror» kan ikke bli vunnet av regjeringen alene. Nøkkelen ligger i å skape bevissthet blant det norske folk om hva terrorisme og ekstreme hatefulle ytringer handler om og hvordan det kan bekjempes. Eksperter mener at den beste måten å hindre terrorisme på, er å stoppe folk fra å bli terrorister i utgangspunktet. Det er ingen «typisk» profil for hva slags person som er i fare for å bli trukket inn i voldelig ekstremisme.

Terrorister, ekstremistiske organisasjoner og deres nettverk fremmer ekstremisme ved en rekke metoder, og begrenses ikke til offentlige steder i den «virkelige verden». De kan og vil utnytte internett og sosiale media på egne måter. Dette kan variere fra radikalisering og rekruttering, til å planlegge et terrorangrep. Utsagn og kommentarer om rasemessig eller religiøs vold, og bilder og innlegg som rører opp hat mot enhver religiøs eller etnisk gruppe er noen få eksempler på hatefulle ytringer som vi må være våken og årvåken til. Å skape et samfunn som er fri fra hat er noe vi alle må ta på alvor.

Det er «overlevende og etterlatte» som innehar den subjektive opplevelse av 22. Juli, og når samfunnet etter hvert gikk videre har vi brukt mange år på å bygge opp vårt liv på nytt. Det har ikke vært en smertefri prosess og den siste uke har vært en vond påminnelse. Vi vil bære ettervirkningene av 22. Juli med oss så lenge vi lever. Det er dessverre ikke noe vi har kunnet skru av når vi har blitt lei.

Det er solidaritet og medfølelse som definerte det norske folk i tiden etter terrorangrepene, og det er solidaritet og medfølelse vi fortsatt trenger nå, nesten 7 år senere. Det er menneskene som er styrken og hjertet i vårt samfunn. Vår menneskehet, grunnleggende anstendighet og hvordan vi evner å ta være på det norske folk i kampen mot terror er hva som vil definere oss i fremtiden. Det må vi aldri glemme.

Til minne om ofrene etter 22.Juli terrorhendelsene.

Til neste gang.

Savannah SB

 

Bilde av alle 77 ofrene etter terrorhendelsene i Oslo og Utøya (2011) Kilde: Ukjent

Slutt å Prompe!

16-03-2018 4:31 pm

Siden jeg opprettet bloggen min forrige lørdag, så har tilbakemeldingene om mine innlegg vært overveldende positive. Men det har ikke gått meg forbi at jeg har sett på facebook og andres blogger at mange utsettes for hva jeg beskriver som «promp». Promp? Hva betyr det? Vi alle vet at det kan være svært ubehagelig å stå medvind til noen som promper. Ikke bare er det pinlig å stå ved siden av en illeluktende promp, men at man også kan høre det et par tre kvartaler unna. Man vet nesten ikke hva man skal si. Det kjennes akkurat sånn når jeg kommer over blogger og meldinger på sosiale medier hvor enkelte blir utsatt for «promp».

På de ulike sosiale medier, pøses kommentarfeltene ned med mennesker som «promper» i vei med nesten null filter over hva de skriver. Her snakker jeg ikke om helt vanlig mennesker som innimellom frustrerer seg over enkelte nyhetssaker hvor frustrasjon kommer til uttrykk. Men her snakker jeg om personer som har gjort det til en slags livsverk til å oppføre seg som nett-troll.

Når frustrasjon utvikles til sjikanerende atferd, og at man fremhever seg selv og sine egne meninger gjennom å angripe en annen persons verdier med nedlatende karakteristikker, da må du nok se seg selv i speilet å spørre: Er jeg en nett-troll? Det er et fenomen som er utbredt også i Norge og etter alt å dømme er blitt verre de siste årene. Trolling kan karakteriseres som «å sparke noen når de ligger nede», eller «ødelegge en grav», noe som folk flest skjønner man ikke skal gjøre.

Du har sikkert sett dem eller kanskje er en nett-troll? Ofte har de anonyme eller falsk profil, eller i noen tilfeller er identiteten kjent. Det eneste de har til hensikt er å skape konflikt gjennom personangrep, grunnløse anklagelser og verste fall hatefulle ytringer (hatprat). Dessverre er det ikke vanskelig å finne eksempler på nett-troll, spesielt på Facebook hvor det virker som at det finnes stort rom for å ytre seg på denne måten. Merkelig nok hvis alle nett-trollene hadde stått ansikt til ansikt med de som utsettes for nett-hets, er jeg ganske sikker på at de ikke hadde sagt nær det samme når de sitter bak en pc.

Men hva er hatprat? Ung.no definerer hatprat som «ytringer som sprer eller oppfordrer til hat mot personer på bakgrunn av den gruppen de tilhører». Hatefulle ytringer kan handle om alt fra etnisitet, religion eller livssyn eller kjønn for å nevne noen. De som utsettes for hatprat kan få alvorlige problemer som konsekvens. Det er ikke greit at vi lever i et samfunn hvor det finnes personer som tydeligvis er fylt med så mye hat for en annen, at de tror ved å ytre seg akkurat som de selv vil er deres rett. Fordi sånn er det heldigvis ikke i Norge.

Det er straffbart å krenke andres fred, skremme eller opptre plagsomt, for eksempel i form av nettsjikane. Dette fremgår av straffeloven § 266 og strafferammen er straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.

Jeg vil ikke tilhøre en generasjon som synes at sjikanering eller i verste fall hatefulle ytringer er greit. Hatefulle ytringer kan ha alvorlige konsekvenser særlig for den som blir utsatt, og i ytterste ekstrem konsekvens føre til at uskyldige blir drept som 22. Juli terrorhendelser i Regjeringskvartalet og på Utøya hvor 77 mennesker, de fleste barn ble drept.

Det er lov å tenke seg om to ganger før man kommenterer en post på Facebook, eller blogginnlegg eller nettartikler. Kommentarer som en legger ut på nettet, er endel av deg, den person du velger å være overfor omverden og ikke minst blir endel av din arv man etterlater seg som andre kan se. Det blir som en usynlig tattoovering på kroppen din som ikke blir borte og jeg vil tro at det gjør noe med disse personer over tid. Kanskje man ikke tenker over hvordan det vil påvirke dem nå idag, eller imorgen og neste uke, men slike kommentarer blir aldri borte eller glemt.

Til barn og ungdom som blir utsatt:

Det er kjempeviktig at hvis du eller noen du kjenner har mottatt meldinger eller kommentarer som sjikanere deg, må du si ifra til en voksen. Om du er usikker på om det er netthets eller hatefulle ytringer, si ifra til en voksen likevel. Da kan en voksen hjelpe deg å forstå hva det er du er blitt utsatt for. Ikke vent for å se hvordan det går men meld ifra med en gang.

Om du utsettes, er det stor sannsynlighet for at den personen har gjort det før, og vil nok ikke slutte med deg, selv om hetsen opphører. Ikke overse netthets, men ikke kommenter heller. Kjenner du identiteten, ta et bilde eller screenshot, og vis den til en voksen.

Til dagens nett-troll:

SLUTT Å PROMPE! Deres «promp» hører ikke hjemme i vårt samfunn. Uttrykk deres meninger fordi det er deres rett til å gjøre det, men ikke hvis andre blir sjikanert, trues eller blir utsatt for vold fordi de oppleves som annerledes enn deg.

Vi må ikke sitte stille mens nett-trollene får spre sine promp. Netthets er et stort demokratisk problem, og det bør ikke være slik at noen utsettes for sjikanerende atferd fordi man er uenig og sliter med å akseptere at andre har en annen mening. Det finnes mange måter å si sin mening på, men da må man være bevisst på å velge en måte som ikke rakker en annen ned.

Følg med, følg opp og vær ansvarsbevisst selv.

Om du blir utsatt:

Husk å si ifra til en voksen med en gang. Det finnes et hav av informasjon om temaer som hatprat og mobbing, og hvordan du kan søke hjelp.

Til neste gang.

Savannah SB

Bilde Illustrasjon (2018) Kilde: Ukjent

No hate speech illustration (2021) Photo credit: Global centre for the responsibility to protect

Å unnskylde seg er ikke en svakhet!

15-03-2018 10:11 pm

Jeg tar imot den uforbeholden unnskyldning fra Justisminister, Sylvi Listhaug og stortingsrepresentant for Frp Buskerud, Jon Engen Helgheim.

Jeg gjør det fordi det er viktig for meg å sette en strekk. 

Jeg er ikke enig i måten de har opptrådt. Det tok alt for lang tid. Jeg ble såret av facebook-innlegg. Men jeg er opplært til å ta imot en unnskyldning og jeg velger å tro at de mener det de sier. 

Invitasjon på kino tilbyr jeg fortsatt med en liten betingelse - at man har en anstendig oppførsel verdig en Justisminister.

Til neste gang.

Savannah SB

Bilde Illustrasjon (2018) Kilde: Ukjent

Kjære Justisminister, vil du bli med meg på kino?

12-03-2018 10:33 pm

Jeg unngår stort sett å lese aviser. Årsakene er mange - men hovedgrunnen er at jeg er ungdom og Snapchat er utvilsomt mer interessant. Unntaksvis leser jeg nettavisene hvis jeg har lekser eller vet at det er noe jeg er interessert i som for eksempel at Alexander Rybak vant Melodi Grand Prix nok engang på lørdag. Hurra! Da var det fryktelig morsomt å lese om reaksjonene etter kåringen dagen derpå og ikke minst se videoopptak av han og høre på låten igjen og igjen og igjen. 

Gleden over at Alexander Rybak vant ble kort når jeg uheldigvis kom over en mediesak jeg skulle ønske jeg ikke hadde sett - Norges Justisminister Sylvi Listhaug og hennes Facebook innlegg som anklager Arbeiderpartiet for å «støtte terroristenes rettigheter fremfor nasjonens sikkerhet».

Vanligvis ser jeg ingen grunn til å la meg provosere av slik fordi det er mange voksne som er flinkere en meg til å argumentere for hvorfor dette var ugreit. Men i løpet av helgen kjente jeg på at følelsene ble satt i sving særlig da jeg forberedte et nytt innlegg om «Markering av Europas minnedag for ofrene etter terror». Det fikk meg til å tenke på «avtalen» jeg har med foreldrene mine for at jeg skal ha denne blogg. Jeg skal være «ansvarsbevisst» på hva jeg legger ut om meg selv og «skal unngå å såre andre». At mine argumenter skal være saklig begrunnet til og med når følelsene er høyt oppunder taket.

Jeg har lurt på mange ting: Hvem er det Justisministeren representerer i denne saken? Gikk hun over streken? Hvorfor bruker hun akkurat det bildet og ordlyd i teksten? Det er sikkert mange som har forsøkt å forstå hvorfor Justisministeren la ut innlegget hennes på Facebook. Men jeg tror at poenget hennes var nettopp for å provosere Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre og alle vi andre gikk rett inn i fella hennes.

Jeg synes at det er ugreit å anklage noen for å støtte terrorister spesielt når man er landets Justisminister. Man kan være enige om å være uenige men også si unnskyld for å ha såret mange som var berørt av terrorhendelsene i Norge. Skal ikke hun være Justisminister for oss alle? Statsråden har en såpass viktig jobb som skal være til inspirasjon for min generasjon at jeg føler hun gjør narr av den stilling hun har.

Tanken som har streifet meg er at Justisministeren misbruker betydningen av ordet terrorist og undergraver arbeidet med å bekjempe ekstremisme. Hun beskylder mange som sto side om side med oss i begravelsen til min søster om å støtte terroristene. Er vi i ferd med å få det samme ordskifte i de politiske debatter i Norge som finnes i USA?

Jeg er på ingen måte politisk aktiv eller engasjert, og har foreløpig ingen tilhørighet til noe parti. Om jeg kunne bidra til en løsning, hadde jeg invitert Justisministeren med på kino for å se Utøya filmen. Jeg kan spandere billettene til oss men popcorn kan vi nok ta en annen gang da filmen ikke er en popcorn-film. Kanskje vi etter filmen kunne sette oss ned og tatt en prat, og da kunne jeg fortalt henne om hvordan det var å miste søstera mi.

I den verden jeg ser for meg, hadde hun takket ja.

Til neste gang.

Savannah SB

Bilde Illustrasjon (2018) Kilde: Ukjent